Asko har 700 lastebiler. I 2026 skal alle være fossilfrie

Energi og Klima

Player FM - Internet Radio Done Right

35 subscribers

تمت الإضافة منذ قبل four أعوام

المحتوى المقدم من Energi og Klima. يتم تحميل جميع محتويات البودكاست بما في ذلك الحلقات والرسومات وأوصاف البودكاست وتقديمها مباشرة بواسطة Energi og Klima أو شريك منصة البودكاست الخاص بهم. إذا كنت تعتقد أن شخصًا ما يستخدم عملك المحمي بحقوق الطبع والنشر دون إذنك، فيمكنك اتباع العملية الموضحة هنا https://ar.player.fm/legal.

<div class="span index">1</div> <span><a class="" data-remote="true" data-type="html" href="/series/know-what-you-see-with-brian-lowery">Know What You See with Brian Lowery</a></span>

1
Know What You See with Brian Lowery

إلغاء الاشتراك

منذ 12 يومًامنذ 12d ago

إلغاء الاشتراك

شهريا

The “Know What You See” podcast delves into the ways our fundamental need to connect with others profoundly shapes our experience of life. On each episode, through conversations with experts and people just trying to make sense of it all, Brian Lowery takes a journey of exploration—answering and raising questions to deepen our understanding of and appreciation for the often surprising, sometimes perplexing, and now and then transcendent lives we create together.

منذ عام واحد 27:06

MP3•منزل الحلقة

- Det er klart det har kostet penger å gå først, men eierne våre har vært tydelige på at vi skal tenke med både hodet og hjertet, sier direktør Bærekraft i Asko, Knut Aaland.

Asko eier Norges største takmonterte solcelleanlegg. De produserer grønt hydrogen til eget bruk, og i 2026 skal selskapet kun ha fossilfrie lastebiler.

Asko har et uttalt mål om å være en spydspiss i klimaomstillingen.

-Jeg har alltid vært veldig glad i naturopplevelser og naturen. Jeg har en egen drive på at dette må vi fikse så ikke vi mister all snø og ikke kan dra ut på tur med fiskestanga. Vi må gjøre det vi kan, mener jeg, sier Aaland.

Han var pådriveren bak Askos klima-engasjement og sammen med Torbjørn Johannson - fjerde generasjon i familien bak Norgesgruppen - fikk han etter hvert hele Norgesgruppen med på å vedta ambisiøse klimamål.
I 2026 skal Askos lastebiler kun benytte elektrisitet, hydrogen eller biogass. Asko skal være selvforsynt med egenprodusert fornybar energi og i 2030 skal de være klimanøytrale.

I denne podkast-samtalen forteller Aaland om Askos klimaarbeid, hvordan de har gått frem, har hatt rom for å feile og eiere som har sagt ja til å ta kostnadene ved å gå først.

205 حلقات

#Tech #Nyheter #Energi Og Klima

Energi og Klima

Asko har 700 lastebiler. I 2026 skal alle være fossilfrie

Energi og Klima

35 subscribers

published منذ عام واحد

MP3•منزل الحلقة

- Det er klart det har kostet penger å gå først, men eierne våre har vært tydelige på at vi skal tenke med både hodet og hjertet, sier direktør Bærekraft i Asko, Knut Aaland.

Asko eier Norges største takmonterte solcelleanlegg. De produserer grønt hydrogen til eget bruk, og i 2026 skal selskapet kun ha fossilfrie lastebiler.

Asko har et uttalt mål om å være en spydspiss i klimaomstillingen.

I denne podkast-samtalen forteller Aaland om Askos klimaarbeid, hvordan de har gått frem, har hatt rom for å feile og eiere som har sagt ja til å ta kostnadene ved å gå først.

205 حلقات

#Tech #Nyheter #Energi Og Klima

كل الحلقات

Energi og Klima

1
EU vil ha renere industri, billigere energi og mindre byråkrati 30:15

منذ 4 أيام30:15

30:15

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, lovte i fjor å følge opp EUs grønne giv med en plan for å styrke europeisk industri. Den planen ble lagt frem i dag, 26. februar 2025, sammen med to andre planer som kan bli viktige i EUs klimaomstilling. – Dette er en del av oppfølgingen av EUs energi- og klimapolitikk og et svar på bekymringen for EUs manglende konkurransekraft, forklarer Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. I EU-kommisjonens plan for renere industri, åpnes det blant annet for betydelige endringer i statsstøttereglene for både grønn teknologi og andre tiltak som kan gjøre tungindustrien renere. Dette er ny politikk som kan kommer raskt og som industrien har etterspurt.…

Energi og Klima

1
Jarand Rystad om Kinas dominans i den grønne energiomstillingen 36:41

منذ 10 أيام36:41

36:41

– Kina er det viktigste landet i den grønne omstillingen, og Kina ligger langt foran sine opprinnelige planer. Målet var 1200 GW fornybar kapasitet i 2030. Det målet nådde Kina seks og et halvt år før tiden, sier administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad. Det grønne skiftet startet i Europa. Europa var en gang både største produsent og største marked for solceller, vindturbiner og elbiler. Men Kina har vokst fort og raskt og dominerer nå innen de aller fleste grønne teknologier. Det har både fordeler og ulemper. – Vesten bør se på Kina som en samarbeidspartner, en konkurrent og en strategisk trussel. I noen markedssegmenter er Kinas dominans usunn og det er viktig og riktig at vesten til en viss grad bidrar med subsidierer slik at andre enn Kina ideelt sett kan ta 20-30 prosent markedsandeler, mener Rystad. Administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad, er gjest i denne episoden og snakker om Kinas dominerende rolle i den globale energiomstillingen.…

Energi og Klima

1
Sveinung Rotevatn (V) om Stortingsvalget, klimaforlik, EU og energipolitikk 1:16:28

منذ 18 يومًا1:16:28

1:16:28

8. september er det valg til Stortinget i Norge. I månedene frem mot valgdagen inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, kraft og energiomstilling. I denne tredje episoden er nestleder i Venstre og tidligere klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn gjest. På mange meningsmålinger har de borgerlige partiene hatt flertall. Men mye har endret seg i norsk politikk på få uker. – Dette valget kan gå i alle mulige retninger. Det kan gå veldig bra. Men det kan gå i dass også, sier Rotevatn. Om de borgerlige partiene vinner valget, mener han det vil utgjøre en enorm forskjell for klima- og energipolitikken om Venstre blir med, eller står utenfor regjering. – Vi har sett konsekvensene i denne stortingsperioden av at det ikke har vært et miljøparti i regjering. Det har ført til at vi har fått en forferdelig naturpolitikk. Det har også ført til at det ikke har vært nok driv i klimapolitikken, sier han. – Positiv til å diskutere klimaforlik I 2025 skal Norge vedta et nytt klimamål for 2035 som skal meldes inn som Norges forpliktelse under Parisavtalen. Etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, har statsminister Jonas Gahr Støre invitert til et bredt klimaforlik. – Hvis Arbeiderpartiet ønsker ambisiøse mål og virkemidler så er Venstre gjerne med på å diskutere forlik, sier Rotevatn. Lytt til denne podkast-praten der vi også er innom Norges klima- og energisamarbeid med EU, hva slags kraftproduksjon Norge bør bygge ut og hvorfor Rotevatn er villig til å bruke mye penger på karbonfangst og -lagring.…

Energi og Klima

1
Advokatforeningen advarer om konsekvensene av å vedta et for lite ambisiøst klimamål 31:33

منذ 25 يومًا31:33

31:33

Norge har vedtatt et mål om å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent i 2030, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Dette målet er lovfestet i Norges lov om klimamål (klimaloven) og det er meldt inn som Norges nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen. Våren 2025 skal Norge vedta og melde inn et nytt klimamål for 2035. Regjeringen har foreslått at det nye klimamål bør ligge i intervallet mellom 55 og 80 prosent. Forslaget har vært på høring, og mange kritiserer regjeringen for å åpne for å bryte kravene i klimaloven og Parisavtalen som blant annet sier at et nytt klimamål må utgjøre en progresjon fra gjeldende klimamål. Kritiserer regjeringens forslag Advokatforeningen er en av rundt 200 aktører som har levert høringssvar og som har kritiske merknader. I denne podkast-episoden forklarer leder av lovutvalget for Miljø, klima og bærekraft i Advokatforeningen og partner ved Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, Arne Oftedal og tillitsvalgt i Advokatforeningen og også partner ved Simonsen Vogt Wiig, Jenny Sandvig, hvorfor Advokatforeningen er kritiske til regjeringens forslag og hvorfor de forventer at Stortinget vedtar et nytt klimamål som er godt innenfor klimaloven, Parisavtalen og folkeretten.…

Energi og Klima

1
Sp-exit åpner døra for bred støtte til langsiktig klimapolitikk 41:38

منذ 4 weeks41:38

41:38

Når Sp går ut av regjering kan Arbeiderpartiet søke flertall med partiene som ønsker ambisiøs og langsiktig klimapolitikk. Hva betyr SP-exiten for norsk klima- og energipolitikk og dragkampen om velgerne? Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask og kommenterer SP-exiten i denne ferske podkasten fra Energi og Klima. Podkastvert er Kirsten Ånestad Øystese.…

Energi og Klima

1
Regjeringskrise (?), Trump-usikkerhet og hemmelighold 27:12

منذ 5 weeks27:12

27:12

Det er to ting ved Norges trenering av ren energi-pakken som bekymrer EU. Sju år etter at EU vedtok Fornybardirektivet (RED II) kommer det nå til behandling i regjeringen sammen med Energi-effektiviseringsdirektivet og Bygningsenergidirektiv II. Dette er politikk som potensielt kan føre til at Senterpartiet går ut av regjering. EU har den siste tiden pushet for at Norge i hvert fall skal vedta de tre minst kontroversielle direktivene i ren energi-pakken som totalt teller fire forordninger og fire direktiver. - Direktivene er viktige fordi EU har vedtatt ny og oppdatert politikk i etterkant som er hjemlet i direktivene og som blant annet handler om tiltak for å redusere energiforbruket, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. Det er særlig to ting ved Norges trenering av ren energi-pakken som bekymrer EU, forteller Ask i denne første EU-podkast-episoden i 2025 der vi også er innom EUs forventninger til Trump og EUs prioriteringer fremover.…

Energi og Klima

1
LO: - Grønn omstilling er ekstremt krevende for fagbevegelsen 25:24

منذ 6 weeks25:24

25:24

I år skal Norge vedta og melde inn et nyt klimamål til FN, som vår forpliktelse under Parisavtalen. LO anbefaler at Norge vedtar et mål om å kutte utslippene med 80 prosent innen 2035 og at 60 prosent tas i Norge. Men det er ikke fordi Norges største arbeidstakerorganisasjon tror omstillingen blir enkel. – Blant våre medlemmer er omstilling et negativt ladet ord. Omstilling er forbundet med frykt og usikkerhet, sier rådgiver i LO, Margit Norheim Lindgren. Likevel har LO i sitt innspill til regjeringens høring av forslag til nytt klimamål for 2035, anbefalt at Norge vedtar et mål om å kutte 80 prosent av utslippene i 2035, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. 60 prosent av kuttene bør tas i Norge, mener arbeidstakerorganisasjonen. For selv om omstillingen kan bety at arbeidsplasser forsvinner og energipriser øker, frykter LO enda mer konsekvensene hvis Norge havner bakpå. Men LOs anbefaling om et ambisiøst klimamål kommer med noen klare politiske forventninger. Hva de er, kan du høre i denne podkastepisoden med Margit Norheim Lindgren. Ønsker du å lese LOs og andres høringssvar, finner du alle på regjeringens side her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-om-endring-av-klimaloven-regjeringens-forslag-til-norges-nye-klimamal-for-2035/id3055405/…

Energi og Klima

1
Sofie Marhaug (Rødt) vil ta norsk kraftproduksjon av børs 1:28:34

منذ 8 weeks1:28:34

1:28:34

– Den markedsliberale politikken som knytter oss til den europeiske kraftbørsen utfordrer samfunnslimet, sier Rødts energipolitiske talsperson, Sofie Marhaug. Hun vil ta deler av norsk kraftproduksjon av børs og selge den til en lav makspris. 8. september er det valg til Stortinget i Norge. I månedene frem mot valgdagen inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, natur, kraft, kabler og elektrifisering. I denne andre episoden er Rødts nestleder og energipolitiske talsperson, Sofie Marhaug, gjest. Hun forklarer hvordan Rødt både vil ha ambisiøse klimamål og nasjonale utslippskutt og en politikk for å ivareta naturen. Hun er skeptisk til det hun beskriver som snarveier i klimapolitikken – som bruk av biodrivstoff og elektrifisering av sokkelen, og ønsker en strengere prioritering av hva kraften i Norge skal brukes til. Rødt er på ingen måte partiet som ønsker mest mulig kraftutbygging. Partier er imot vindkraft, havvind og kjernekraft. De er også skeptiske til solkraft, men kan akseptere det der det ikke går på bekostning av naturen. – Jeg er ikke noe positiv til det der småkraftgreiene heller , sier Marhaug. Hun går til valg på en sterk satsing på energieffektivisering.…

Energi og Klima

1
Marius Arion Nilsen (Frp) om klimamål, energipolitikk, EU og luftslott 1:12:27

منذ 9 weeks1:12:27

1:12:27

Frps energipolitiske talsperson Marius Arion Nilsen mener at å bryte Parisavtalen ikke har noen direkte konsekvenser annet enn internasjonalt renommé. Han vil nå Norges klimamål med kvotekjøp og ved å inkludere skogens karbonopptak. – Du kan kalle oss populister. Du kan kalle oss hva du vil. Men spør du meg målbærer vi fornuft og fakta, sier Frps energipolitiske talsperson, Marius Arion Nilsen. 8. september er det valg til Stortinget i Norge. I månedene frem mot valgdagen inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, natur, kraft, kabler og elektrifisering. Første gjest er Marius Arion Nilsen. Han er Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson, medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, nylig gjenvalgt førstekandidat for Frp i Aust-Agder og han ser gjerne for seg en statsrådpost etter valget. – Vi har aldri støttet en økning av klimamålene Fremskrittspartiet stemte for at Norge skulle ratifisere Parisavtalen. Partiet stemte også for Norges første klimamål for 2030 som innebar at Norge skulle kutte utslippene med 40 prosent - sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Men Frp har ikke stemt for at Norge skulle øke målet verken til 50-55 prosent eller 55 prosent - som er Norges eksisterende forpliktelse under Parisavtalen. – Vi har ikke den samme prioriteringer av klimatiltak og klima-ambisjoner som andre partier. Det vi går til valg på er at vi vil satse på mer olje og gass og vannkraft. Og så sier vi nei til luftslott, sier Nilsen. Han mener naturen skal brukes og forvaltes fornuftig. Partiet har ikke noe mål om at minst mulig av naturen skal bygges ned. – En forsvinnende liten del lav Norge er bygd ned. Det er mye natur å ta av, sier han. I 2025 skal Norge vedta et nytt klimamål for 2035 som skal meldes inn som Norges forpliktelse under Parisavtalen. Nilsen mener det riktige vil være å øke målet marginalt - fra 55 til 56 prosent utslippskutt og å inkluderer 10 millioner tonn av skogens karbonopptak i måloppnåelsen.…

Energi og Klima

1
2024: Et år i motbakke 58:05

منذ 10 weeks58:05

58:05

- Mye går feil vei, men det har skjedd ting i 2024 som også gir grunn til litt optimisme og håp, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. På vei inn i julefreden har daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, Energi og Klimas Brusselkorrespondent, Alf Ole Ask, redaktør i Energi og Klima, Olav A. Øvrebø, redaktør for <2°C, Lars Ursin og podkastvert Kirsten Å. Øystese dratt krakken bortåt mikrofonen for å oppsummerer året vi er i ferd med å legge bak oss. Vi er innom: Klimastatus: Hvor langt er vi unna 1,5-gradersmålet? Klimaforskning: Hvilken viktig ny kunnskap har vi fått fra klimaforskningen i 2024? Internasjonalt klimadiplomati: Har verdens land klart å bli enige om politikk og tiltak som gjør oss bedre i stand til å håndtere natur- og klimakrisen? Det store valgåret: Halvparten av verdens befolkning bor i land som holdt valg i år: Hvordan gikk det? Hva er det viktigste som har skjedd på klima- og energifeltet i EU? Hvilke energi- og klimapolitiske saker har vi vært opptatt av i Norge? Hvorfor skal vi særlig følge med på Høyres landsmøte og LO-kongressen i 2025? Hvor raskt går det grønne skiftet? Og hva har skjedd i 2024 som gir litt håp og optimisme?…

Energi og Klima

1
Utslippskutt i industrien: Potensialet er stort – farten er lav 41:45

منذ 11 weeks41:45

41:45

Det står ikke på teknologien, men kostnadene for dekarbonisering er høyere enn betalingsviljen, sier Håvard Moe, teknologidirektør i Elkem og leder av styringsgruppen i Prosess21. For tre år siden var Håvard Moe gjest i Energi og Klimas podkast. Han sa den gang at industrien kunne kutte klimagassutslippene med to millioner tonn i året hvis det var vilje til å ta kostandene. Men lite har skjedd. Omstillingen er i gang i veitrafikken og i produksjon av olje og gass . Der er utslippene redusert med nesten 22 prosent siden 2015. Industriens utslipp - som utgjør nesten en fjerdedel av Norges utslipp - ligger omtrent flatt. Denne uka er Håvard Moe tilbake som gjest i podkasten. – Stemningen i industrien var helt klart bedre sist vi snakket sammen, sier han. Lavere etterspørsel, høyere kostnader, global uro og svekket konkurransekraft preger industrien i Europa og Norge. – Høyere energikostnader og behovet for dekarbonisering har gitt den europeiske industrien en ulempe mot konkurrenter i andre land. Det var ikke det som var målet. Målet var å både opprettholde konkurransekraften og dekarbonisere industrien. Spesielt den energiintensive industrien har hatt en del utfordringer og vi har sett eksempler på at virksomheter flytter produksjon til regioner og land uten prising på karbonutslipp. Norge og Europa står i et dilemma når verdens to største økonomier – Kina og USA – ikke tar del i utslippskuttene. Det er nok den største utfordringen industrien står i nå, sier Moe. I denne podkastepisode forklarer han hvorfor den norske og europeiske industriens konkurransekraft er svekket. Hvorfor løsningene for utslippskutt er tilgjengelige mens betalingsviljen mangler. Hvordan industrien forholder seg til at kvotemarkedet skal være tomt for kvoter innen 2040, hvilke teknologier industrien i dag jobber med for å kutte utslipp og hvorfor flere av de største industriaktørene vurderer resirkulering av CO2 som alternativ til karbonfangst og -lagring.…

Energi og Klima

1
Vindkraft-ja i Høyanger: – Sårt at vi kanskje setter siste rest av urørt fjell i spill 27:56

منذ 13 weeks27:56

27:56

Ordfører Petter Sortland (Ap) tvilte, men landet på ja. Hedda Skår Indrebø (Rødt) har aldri vært i tvil. Hun er imot vindkraft i Høyanger. Valgkampen høsten 2023 handlet i realiteten om én sak i Høyanger. Skulle industrikommunen og vannkraftkommunen si ja til vindkraft? Lenge var det et knapt flertall mot. Men stemningen snudde i høst, og 28. november 2024 stemte 12 i kommunestyret for og 9 mot at to vindkraftinitiativ får lov til å gå videre med planarbeidet. Ordfører Petter Sortland (Ap) tilhører flertallet som stemte ja. Hedda Skår Indrebø (Rødt) stemte imot. – Det har vært en vanskelig sak og det vil sikkert være en vanskelig sak lenge. Jeg er redd for at hvis Hydro ikke får tilgang på kraft til en konkurransedyktig pris, er det kroken på døra for hjørnesteinsbedriften. Da er nok også proppen ute av lokalsamfunnet, sier Sortland. Indrebø er mer bekymret for konsekvensene hvis kommunen sier ja til vindkraft. – Jeg frykter det er starten på noe mer. At vi vil fortsette å bygge ut. Og til slutt står vi igjen med ufattelig lite natur, sier hun. Det er ikke bare politikerne som er delt i saken. Det er også lokalsamfunnet. Selv om Sortland og Indrebø er uenige i synet på vindkraft, er de enige i at de har et ansvar for å dempe konfliktnivået. – Alle ønsker å gjøre det beste for lokalsamfunnet. Men det jeg tror vi savner, er debatten. Det er viktig at folk tør å si hva de mener, og at vi som politikere er tydelige på våre standpunkt og begrunner vårt syn. Er vi et samfunn uten debatt blir det konflikt, sier Indrebø.…

Energi og Klima

1
Ursula von der Leyen er Europas ubestridte leder 25:27

منذ 14 weeks25:27

25:27

I en tid der det er trøbbel i Tyskland og Frankrike står EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, frem som Europas ubestridte leder – uten utfordrere. 27. november ga Europaparlamentet sin støtte til historiens blåeste EU-kommisjon. EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen og de øvrige 26 kommisærene vil dermed formelt være i gang med den nye femårsperioden 1. desember. – Ursula von der Leyen hatt fått et mandat og hun har også tatt en del grep for å sikre at hun ikke har noen intern opposisjon i kommisjonen, slik hun hadde i forrige periode med noen gutter som gjerne ville hatt jobben hennes. Nå er hun den suverene sjefen. Det som kommer til å bli hennes problem er om hun klarer å skape brede nok allianser til å vedta politikken sin, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.…

Energi og Klima

1
Trump kaster skygger over klimatoppmøtet 30:17

منذ 15 weeks30:17

30:17

– Alle tar det USA sier på COP29 med en klype salt. Om to måneder kommer de til å si noe annet og USA vil sannsynligvis ikke etterleve forpliktelsene som det nå forhandles om, sier forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning, Steffen Kallbekken. Gjennom krig og uro. Handelskrig, politiske valg og finanskrise har FNs klimatoppmøter vist seg relativt immune. Land har møtt opp med sine delegasjoner og samlet seg rundt forhandlingsbordet. I år er det annerledes. Valget av Donald Trump som USAs nesten president har kastet skygger over COP29. Forrige gang Trump var president, trakk han USA ut av Parisavtalen. Det er forventet at han vil gjøre det igjen. Og det er flere grunner til at det preger årets klimatoppmøte i større grad denne gang. – Det er høyere geopolitisk spenningsnivå. Det er klimaskeptiske presidenter i flere land i verden – også i Argentina. Klima er merkbart lavere på dagsorden og det er ekstra vanskelig å mobilisere offentlig finansiering i en tid med inflasjon, høye rentekostnader og mange har det vanskeligere økonomisk, sier Kallbekken. Må mobilisere store pengestrømmer Og det er nettopp finansiering som er hovedtema på årets COP. På klimatoppmøtet i København i 2009 ble det satt et mål om at rike land skulle bidra med 100 milliarder dollar årlig i bidrag til klimakutt og klimatilpasning i utviklingsland. Dette skulle nås innen 2020. Nå skal det vedtas et nytt finansieringsmål som skal gjelder fra 2025. – En ekspertgruppe har beregnet at behovet for finansiering fra rike land til utviklingsland er i størrelsesorden 1000 milliarder dollar i året. Altså ti-gangen det som gjelder for øyeblikket. Noen utviklingsland kom til COP29 med en forventning om at rike land burde bidra med 1100 - 1300 milliarder i året, mens rike land har vært nølende med å legge tall på bordet. For øyeblikket er det beløp i størrelsesorden 200-400 milliarder dollar som det viskes om i gangene i Baku. Men det er ennå stor usikkerhet om verden vil klare å lande en enighet på COP29, forklarer Kallbekken. Suksess neste år kan være avhengig av suksess i år Lykkes man ikke, kan det få store konsekvenser. Neste år skal alle land som er er part til Parisavtalen melde inn nye, forsterkede nasjonale bidrag. - Finansiering og klimamål henger sammen. Lander man et ambisiøst klimafinansieringsmål i år, vil flere land være villige til å melde inn ambisiøse klimamål i 2025, sier Kallbekken.…

Energi og Klima

1
Treig COP-start, rask høring av EU-kommisærer 30:05

منذ 16 weeks30:05

30:05

Klimatoppmøtet COP29 er i gang, men det startet trått. Europaparlamentets grilling av nye EU-kommisærer er ferdig. For første gang på lenge ligger det an til at samtlige 26 kommisærer får tommelen opp. Det er snart to måneder siden EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen leste opp navnene på de 26 kandidatene som er valgt til å sitte i EU-kommisjonen den neste femårsperioden. Samtlige 26 har stilt til høring i Europaparlamentet nå i november. Parlamentet har makt til å si nei til kommisærer som ikke overbeviser. For første gang på lenge, ligger det imidlertid an til at samtlige 26 blir godkjent. At denne prosessen ikke drar lengre ut i tid enn nødvendig, er viktig. For EU har mange utfordringer å løse. At Donald Trump vant presidentvalget i USA, gjør ikke listen av utfordringer kortere. – Valget av Trump er en internt utfordring i større grad nå enn i 2016. Det er et helt annet EU nå. Det er regjeringer med trumpister . Det er riktig at Kommisjonen er bedre forberedt denne gang, men sannheten er at EU har problemer med å samle seg om tiltak – også tiltak som er ment å dempe skadevirkningene av valget av Trump, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. Storbritannia viser klimalederskap Foruten siste nytt fra Brussel er vi i denne podkast-episoden også innom klimatoppmøtet COP29 som startet denne uka og pågår frem til 22. november. Mange statsleder glimrer ved sitt fravær på årets COP – deriblant Norges statsminister. Men Storbritannias Keir Starmer møtte opp til høynivådelen av møtet og annonserte et nytt, forsterket klimamål. – Storbritannia skal kutte utslippene med 81 prosent innen 2035, sammenliknet med nivået i 1990. Det må man kunne kalle et ambisiøst mål. Det er i tråd med britenes bidrag til at verden klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, sier Olav Øvrebø. Nyheter fra klimatoppmøtet COP29 før du ved å abonnere på nyhetsbrevet COP29: https://www.energiogklima.no/nyhet/cop29…

مرحبًا بك في مشغل أف ام!

يقوم برنامج مشغل أف أم بمسح الويب للحصول على بودكاست عالية الجودة لتستمتع بها الآن. إنه أفضل تطبيق بودكاست ويعمل على أجهزة اندرويد والأيفون والويب. قم بالتسجيل لمزامنة الاشتراكات عبر الأجهزة.