Helena Edlund | Tanker før søndagen #131

Document.no

Velkommen til nye Tanker for søndagen, når juleferien også råder på Document, så denne gangen blir det en kort tanke, formulert skriftlig ...

Vi er i «mellomdagene», den tiden mellom jul og nyttår da dagene liksom forsvinner inn i hverandre. Noen av oss har nettopp feiret en fantastisk jul og ser frem til en nyttårsaften full av feiring og glede. Andre er takknemlige for at julen har passert og samler krefter for å møte det nye året.

Det kan se så annerledes ut for oss. Våre liv og forutsetninger er så forskjellige, og vi ser frem til året 2025 med så forskjellige følelser. Men det er én ting som aldri endrer seg: Hvis du gir opp, kan det aldri bli bedre.

Selv ikke det mørkeste mørket er permanent. Og mørket er også ganske maktesløst: Selv den minste lille flamme er nok til å fordrive den mørkeste vinternatten.

Ja. Det høres selvfølgelig ut som en klisjé. Og nei. Jeg vet at det ikke føles slik når du er på det punktet hvor du faktisk begynner å tvile på at lyset kommer tilbake. Når livet føles tomt og fruktløst.

Det siste var godt kjent for Jesus. Hans misjon på jorden så lenge ganske fruktløs ut, og hans liv – og forkynnelse – endte i katastrofe. Slik så det i hvert fall ut i starten. Men du og jeg vet at det var en fortsettelse. Selv døden var ikke slutten, og det viste seg så mye bedre enn noe menneske kunne ha forestilt seg.

Derfor kan vi ta Jesu ord på alvor når han oppfordrer deg og meg til ikke å gi opp. Selv om vi ikke ser resultatene vi ønsker. Ja, selv om vi kanskje ikke ser noen resultater i det hele tatt. Ikke med det første og kanskje ikke på lenge.

Men ting tar tid. Det er bare sånn det er. Selv om du og jeg ofte ber den bønnen: «Gud, gi meg tålmodighet. Men nå!», er det ikke slik det fungerer. Enten det er resultater i våre lokalsamfunn, i våre fysiske liv eller i våre åndelige liv.

Jesus visste det, og han prøvde å fortelle det til menneskene som kom for å lytte til ham. Og i evangeliet etter Lukas står det skrevet:

Nyttårsdag / Jesu navnedag

Han fortalte denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre som var plantet i vingården hans. Da han kom for å se etter frukt på det, fant han ingen. Han sa til gartneren: Nå er det tredje året jeg kommer og leter etter frukt på dette fikentreet, uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det stå der og suge ut jorden? Men gartneren svarte: Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det. Kanskje det da vil bære neste gang. Hvis ikke, får du hogge det ned.»

Lukas 13, 6-9

Jesus snakker om fikentreet som ville trenge et år med kjærlig omsorg for å bære frukt. Hadde han snakket om et oliventre, ville det tatt enda lengre tid. Et oliventre bærer sin beste frukt først etter hundre år. Med andre ord: Den som planter et oliventre, vet at det er hans barn og barnebarn som skal høste fruktene av arbeidet han selv legger ned.

Likevel er jorda dekket av grønne olivenlunder. Fordi mennesket vet at det vil være en fremtid.

Om et par dager er det tydelig når vi går inn i et nytt år. År 2025. Hva det året vil bety for oss, vet vi ikke nå. Men i løpet av året som nå går mot slutten, har vi sett at store endringer er mulig. Det tilsynelatende umulige kan faktisk skje, og lyset som så lenge har sett ut til å avta i styrke, kan være på vei tilbake til verden.

Men du og jeg er også deler av den større sammenhengen. Du og jeg er deler av Guds familie; sammen skaper vi fremtiden, og sammen går vi mot målet vårt.

Det lysner i horisonten. Et nytt år nærmer seg. Sikkert fullt av utfordringer, men også av muligheter.

Så ta vare på deg selv i løpet av det kommende året, kropp og sjel. Ta vare på deg selv og dine, og hold ut.

Neste år på denne tiden kan vi vurdere fruktene. Og noe sier meg at vi har en lys fremtid foran oss – og at Gud trenger nettopp deg for å omsette mulighetene til virkelighet.

Gud velsigne det nye året, og Gud velsigne deg!